mandag 4. april 2011

Det blir for dumt...

...at det siste innlegget mitt skal hete "Kumøkk gjør susen"! Så for å bare lage et innlegg som ikke heter det så lager jeg min egen "Den som lyver havner i fengsel"-regle. Den skal hete "Den som ler...".

Den som ler, sprer glede.
Den som sprer glede, blir likt.
Den som blir likt, blir misunnet.
Den som blir misunnet, blir baksnakket.
Den som blir baksnakket, blir anklaget.
Den som blir anklaget, blir straffet.
Den som blir straffet har det vondt.
Den som har det vondt, gråter.

Der har dere det! Den som ler, gråter. Sånn er det bare!

mandag 4. oktober 2010

Kumøkk gjør susen!

Kom hjem for en stund siden og fant dette på kjøkkenbenken. "Pappa gjødsla litt mer i år," var kommentaren jeg fikk fra mamma. Det må jeg si: Dette er andre boller enn de agurklignende gresskarene de fikk ifjor! Haha!

søndag 26. september 2010

LOL

Det er ikke ofte jeg jeg ler mye av ting jeg har skrevet selv, men latteren lå løst da jeg plutselig fant dette diktet på pc'en min. Det var ikke nødvendigvis det at diktet var morsomt, men grunnen til at jeg lo var fordi jeg ikke husket i det hele tatt at jeg hadde skrevet det. Etter litt omtanke begynner det å demre, men det er ganske lenge siden, tror jeg. La meg bare si, den har ingen rot i sannhet, men her er den hvertfall:


Til min kjære bamse Bim-Bim.

I mine armer små
lå det en, så god og grå.
Det var bamse, han var min.
Min kjære bamse Bim-Bim.

Da jeg og far og mor
skulle ut på hyttetur langt opp i nord
snødde det, så vi ble inne.
Det er enda så ulykksalig friskt i minne.

Vedhaugen ble stadig mindre, ja, tilslutt tom.
Vi måtte dermed ut og hente til vår sprengfyrte vedovn.
Vi tok i døra og fant skrekkslagent ut
at vi var snødd inne. Vi var blitt lurt
av værets herskende guder og gudinner.
Som barn trodde jeg på all slags hellige menn og kvinner.

Tanken på fyring fristet mer og mer,
kulden kom sigende, det var da du ble svarteper.
Du, som var full av stoff og lo.
Du var vedovnen verdig, har aldri sett far og mor så skadefro.

De rev deg i biter, la deg i flammen.
Rene heksejakten, de brant alt sammen.
Din siste gnist ble vedmodig slukket,
så ble vår utgangsdør med ett opplukket!

Det var "snø-måke-mannen", som han den gang het.
Han hadde reddet oss ut! Som du nå sikkert vet.
Du varmet oss den tiden det tok å grave,
det var nok din store livsoppgave.

fredag 24. september 2010

Supper´s served!

Idag ble jeg så lei av at jeg ikke hadde noe å skrive om på bloggen, at jeg rett og slett prøvde å tenne på leiligheten under kveldsmaten. Jeg tenkte litt drama piffer nok opp lesegleden! Men da leiligheten ble nokså røykfylt innså jeg at dette nok ikke var en god plan og fikk omsider brødene jeg hadde forsøkt å sette fyr på ut av brødristeren. Da så de sånn ut:



Det var ganske vanskelig å få brødskivene opp, for jeg har ikke fått noe opplæring i hvordan denne brødristeren funker. Så jeg trodde det var knappen på toppen. Jeg trykket på den flere ganger, kun for å oppdage at det bare var noen spinkle metallstenger som spratt opp og ned. Jeg ble kanskje litt for voldsom og dro til i spaken man vanligvis trykker ned. Da fløy de gloheite brødskivene tilværs og dagen var redda.

Ok. Det var ikke med vilje. Grunnen til at det skjedde var fordi, som sagt, jeg har ikke fått opplæring. Altså visste jeg ikke at jeg måtte passe på og egenhendig ta ut brødskivene da de så ferdige ut. Jeg bare plugga de i og gikk til stua for å spille wii. Etter hvertfall ti minutter begynte det og lukte og jeg kom på at "jeg skulle jo spise kvelds!". Trasket ut på kjøkkenet for så å se en røyksøyle stå opp fra brødristeren. Dermed fortsatte "dramaet" som tidligere beskrevet. Og leiligheten VAR ganske røykfylt. ...hvertfall kjøkken og gang.

Og, haha, dette minner meg om den gangen jeg og Randi sprengte gassgrillen hennes. Uskyldige ungdommer som vi var, skulle vi bruke Dokkehaugs avanserte gassgrill. Vi gjorde alt riktig; Åpnet lokket, satte på gassen, lukket lokket(her slutter det riktige...), ventet i 5 minutter, trykke på antenne-knappen: BOOOOOOOOM! Naboen kom over og var ikke særlig fornøyd. For å være helt ærlig: Det var ikke vi heller. Men morsomt var det, sånn i ettertid...

mandag 20. september 2010

Feil person.

På Sandvika togstasjon gjorde jeg nok en liten bommert idag... Jeg skulle kjøpe meg en frokost på narvesen, mens min medpraksisstudent virret rundt i kiosken. Da jeg var ferdig gikk vi ut og så på busstavla. Ti minutter til bussen gikk.
"Skal vi vente her inne?" spurte jeg Rudi.
Jeg snudde meg mot ham og la umiddelbart merke til at dette ikke var Rudi, men en som overhode ikke lignet han. Han sa ingenting, men gikk bare stille over til andre siden av togstasjonen.
Graaaatuleeeerer.

søndag 12. september 2010

Kan de bli autoriserte og nå?

Gikk forbi en butikk i området og så dette skiltet både i vinduet og på døra...

lørdag 11. september 2010

Hurra!

Nå kan jeg blogge fra telefonen! Gjør ting litt lettere, si. Sorry, nå lover jeg at jeg ikke skal blogge igjen før jeg har noe det er verdt å skrive om...

Kan fortelle at jeg i forbifarta overhørte følgende setning fra en kvinnelig hotellgjest som satt foran edderkoppen: "Jeg blir veldig svett under armene". Nydelig.

torsdag 9. september 2010

På hugget!

Jeg velger å være på hugget og kommer med innlegg 2. dagen på rad! Dette blir et typisk "filler"(engelsk)-innlegg, siden jeg ikke har så mye å si... Mulig dette er gammelt nytt for noen, forresten.

For det første: Jeg så en kul due for noen uker siden:


BROWNIE!

Jeg fant ut at ordet "drops" både er hannkjønn OG intetkjønn igår. Den samme språknerden fortalte at, med tanke på orddeling, det var viktig å skille mellom "lamme lår" og "lammelår". Jeg lo godt da jeg leste det. Andre språkting som er morsomt er at det heter "istedenfor" og "i stedet for", men ikke "i steden for" og "istedetfor". For de som ikke vet det er kompliment hannkjønn. Jeg har gått rundt og sagt det hele tiden, etter Knuppe fortalte det til meg og jeg regelrett ble sjokkert, så de fleste vet det vel allerede...

Jeg har også funnet ut i løpet av mine praksisdager i Bærum, at jeg hater bussjåfører som ikke vet at de har forkjørsrett ut av busslomma. Det er faktisk rett før jeg skriker og truer dem på livet hver gang jeg sitter baki bussen og det skjer.

Til slutt: Jeg har fått opp gardinene.

Håper jeg får et ryddig rom. Amen. (La det skje...)

onsdag 8. september 2010

Check it!


Sick! Se datoen på appelsinjusen min i forigårs! Haha!



ps: Har forresten importert alle innlegg fra gjøvikgatabloggen, slik at alt er på ett sted!

mandag 24. mai 2010

Overhørt.

Jeg har allerede skrevet om dette på Twitter, men det er nok ikke sååå mange som følger meg der, så jeg drister meg til å gjenta historien her.

På vei til korøvelse gikk jeg forbi to menn ett sted mellom stensberggata og storsalen, hvorav det så ut som han ene skulle sette seg i bilen og han andre skulle til å gå. Han som skulle til å gå sa følgende i det jeg gikk forbi:

"Nei, nei. Men du har jo store tenner du, så det må jo være trangt oppi der!"


TJUVLYTTING ER GØY! :D